Foto: Filmweb

Ja, jeg snakker selvfølgelig om boka "Jørgen+Anne=Sant". Jeg har fått lese den, ved å fortsette å holde meg oppdatert på bokbloggtureen. Jeg var usikker på om jeg skulle takke ja til boka, fordi jeg har lest den for noen år siden - den var jo bra, men ville jeg kanskje syntes at den var litt barnslig nå? Jeg angrer ikke!

Jeg fikk tilsendt boka like etter jul, og det tok ikke lange stunden før den var utlest. Språket er veldig godt, og det er spennende å lese en bok om barn og barns tanker - når det er så lenge siden man var der selv. Jeg følte hvertfall at jeg oppfattet boka på en helt annen måte nå enn den gangen - og er veldig fornøyd.

Boka handler da om Anne som går i 5. klasse. Hun forelsker seg i den nye gutten Jørgen som flytter inn i Banditthuset. Der bodde det en gang en dame som kaltes Banditt-Helga, som gjorde alt for å få mannen hun var forelsket i. Det inspirerer Anne til å teste ut alle knep for å få Jørgen til å velge henne. At det er hun som skal få sitte bak på sykkelen hennes. At det er hun han elsker. For hun er sikker på at hun elsker ham.

Det er en bok om vennskap, forelskelser og sjalusi. Det er noe alle kan sette seg inn i, uansett hvor lenge siden man selv gikk i 5. klasse.

Nå er boka også blitt filmatisert og kommet på kino, så nå har du flere måter å få med deg denne søte kjærlighetshistorien!

Egentlig skulle jeg ha blogget i går så har nok laget litt surr i rekkene, men her kan du lese flere meninger om boka: SUKKERRØR og MYLDRETID

Foto: jippijei.blogg.no

Ingrid Riddervold er en veldig flink dame som lager masse spennende ting som du kan kjøpe i nettbutikken hennes. Øredobber, lommebøker, smykker, sykkelsetetrekk, magneter - ja du finner det meste hos henne! Hun selger også ting på Pryd i Trondheim, men det er litt langt unna for min del.

Nå har hun er konkurranse der man kan vinne noen av disse gavepakkene, i anledning at bloggen hennes blir 2 år. Dette er veldig gode premier så jeg gjør det jeg kan for å vinne! Les mer på BLOGGEN HENNES.

Foto: Martine Jacobsen (weheartit)

Se for deg at du er 7 år. Det er julaften og gavene er godt plassert under treet. Du har lagt ekstra godt merke til en stor gave som står litt gjemt. Du har lest på lappen og vet at den er til deg. Du klarer ikke å vente med å åpne den! Kvelden går og gaver pakkes opp. Du er i ekstase!

Så våkner du opp dagen etter på. Pluttselig er alt du gledet deg til over. Like brått som det kom. Hva skal man finne på? Du tar en titt på gavene, men spenningen er ikke der lenger. Hva snakker man om da?

Ja, jeg snakker om den "down-følesen" du får etter at du har giret deg opp til noe og det plutselig blir over. Jeg snakker om VM-maset! Jeg bor strengt tatt ikke i Oslo, men det føles noen ganger som at jeg bruker mer tid der enn det jeg gjør hjemme. For å ikke få med seg at det er VM når man er i Oslo må man lukke øynene og holde seg for ørene, det er jo strengt tatt ikke mulig å unngå. VM-tilbud. VM-maskoter. VM-plakater. VM-reklame. VM-hysteri. VM på google. På bussen. På Byporten. På tv. Kollen-pølser. Kollen-brølet. VM! VM! VM! Sa jeg at det var VM?

Så når dette er rundt oss overalt og hele tiden. Hva snakker vi da om når VM er ferdig? Ender vi opp deppa og med hvite vegger overalt?

Men nei, det er ikke blitt sommer enda. Snøen ligger utover hagen, veien, husene og trærne. Ja, det er vakkert med snødekte tak, men det er da vakkert med solskinn, varme og brune kropper! Det hjelper faktisk ikke at det er kjempe fint vær ute når gradestokken viser -15 grader. Det ser fristende ut helt til man faktisk åpner døra og innser at det var litt optimistisk å tro at det hadde blitt vår allerede nå!

Ja, for folkens, det er jo tross alt bare februar enda. Uff, vil egentlig ikke tenke på det, men må se realiteten i øynene. Det blir nok litt kaldt å gå ut i bare morgenkåpen i dag - selv når jeg bare skal kaste søppel eller hente posten. Jeg må rett og slett på med det jeg har av varme klær kun for denne lille turen ut. Arg, det kan jeg ikke si at er så veldig firstende.

Nå mens jeg skriver dette - har jeg gått mot meg selv - jeg har rett og slett lurt meg selv til å tro at det er deilig ute. Jeg skal nemlig dra en tur ned til byen sammen med Ida, nå om ikke veldig lenge. Jeg skal uansett til byen i dag, for skal på kino med Solfrid og se Black Swan, men det blir jo noe annet. Jaja, ser du en forfrosset jente tusle rundt i byen, så kan det være meg!

Kos deg inne i varmen og nyt ferien de som har det. Jeg skulle ha gjort mye for å bli med Peter til Barcelona på mandag, men jaja, blir jobbing på meg!

Foto: Weheartit

En mann ved navn Valentine skrev en gang i tiden et kjærlighetsbrev til sin store kjærlighet og undertegnet med "Din Valentine" Ikke veldig spesielt vil jeg si. Noe mer spesielt er det vel at vi en gang i året skal minnes denne mannen ved å skrive det samme. Kanskje jeg skal prøve ut det samme - bare at jeg undertegner med mitt eget navn - kanskje jeg kan starte en ny tradisjon!

Er det noe som har litt sjarm over seg - ja, kanskje litt nostalgisk - så må det være å sende et kort til noen man liker og ikke fortelle hvem det er fra. Men hvem er det vel som gjør det? Det er ikke akuratt like lett å være anonym når du skriver en hilsen på facebook-veggen. Men jeg tror nok heller ikke at du som leser dette har sendt et kort til noen - og faktisk sagt at det er deg. Jeg er i så fall en av dere.

En liten eske med sjokolade, et kort, en rose, en middag - det er mye å velge i blant gaver på denne kjærlighetsdagen. Selv vil jeg si at på mange måter er dette en dag hvor man kjøper masse rart for å vise noen at du er glad i dem. Denne "noen" er en som som regel allerede vet at du er glad i den - og som du allerede setter pris på alle de andre dagene i året. Hva er da poenget?

Selv ser det ut til at jeg ender opp med å vaske rommet og kanskje ligge henslengt foran sofaen resten av kvelden. Så mye feiring blir det ikke i år gitt. Hadde vel lagt litt mer i det hvis jeg hadde hatt noen å dele den med, men så langt har ingen meldt seg. Vurderer å kjøpe en bukett roser til meg selv - men ærlig talt - det blir vel litt stuslig?

Foto: sayingimages.com

Foto: weheartit

Ja, i dag hadde jeg min siste dag på jobb som barn. Tihi, snart er jeg voksen faktisk. Det er vel egentlig bare jeg som tenker over sånne ting. Jeg blir 18 om 4 dager. Ja, jeg kan kjøpe alkohol og røyk og komme inn på utesteder. Jeg tar også ansvar for meg selv på en annen måte. Det kommer ikke lenger noen barnetrygd, mamma kan ikke lenger skrive en melding i meldigsboka mi. Jeg må passe på ting selv. Jeg kan stemme ved valg. Jeg får lov til å reise til syden alene sammen med noen venner. Jeg får lov til så mye. Det føles ut som en frihet! Er det egentlig det?

Frem til det skal jeg være på leir, ikke mindre enn Explore 2011. Jeg gleder meg sånn, det kiler i magen og jeg vet ikke egentlig hva jeg kan forvente meg. 1500 ungdommer. Jesus. En fantasisk bursdagsfeiring. Idrett. Det er vel egentlig det jeg vet. Jeg har hatt lyst til å dra på denne leiren siden jeg var 14 år og for liten til å være med. Endelig er det noen som har lyst til å reise sammen med meg! Så nå er kofferten pakket og klar - litt nervøs for å ha glemt noe, men det går vel bra!

GODT NYTTÅR TIL ALLE DERE SOM IKKE BLIR MED PÅ EN FANTASTISK LEIR!

Foto: weheartit

Da var vel jula over for denne gang? Juleventyret er lest ferdig. Pakkene er pakket opp. Ribbefettet har lagt seg på kroppen. Spenninga er over. Kakeboksene tømmes gradvis. Ja, det er romjul.

Jeg husker da jeg var mindre. Ja, det er vel strengt tatt noe lignende nå, så kjente jeg en veldig skuffelse da alle pakkene var åpnet. Selv om jeg var fornøyd forsvant liksom spenningen med papiret fra den siste pakken - ned i søppelposen.

Nå merker jeg at jula varer lenger. Romjula er fylt av juleselskap etter juleselskap der vi sitter på rompa hele dagen og propper i oss mat, kaker og rent fett mens vi prøver å ikke ryke sømmen i den nye kjolen. Jeg klarer ikke alltid å stoppe å forsyne meg av godsakene, og det er typisk at jeg ender opp kvalm.

Men uansett hvor mye rart som skjer i jula er det en utrolig koselig høytid. Nyt hver dag, snart er det et nytt år! Og husk - det har ingen ting å si hva du spiser mellom jul og nyttår så lenge du passer på hva du spiser mellom nyttår og jul!

FORTSATT GOD JUL ALLE SAMMEN!

Foto: Weheartit

Ok, jeg vet det egentlig er tragisk å klage over hvor dårlige dager man har, men halo, denne slår det meste!

Dagen starter halv seks ettersom jeg skal på kjøretime. Jeg kommer meg opp, men har IKKE lyst på kjøretime. Jeg følte det kom til å bli en dårlig time og egentlig en dårlig dag. Kanskje ikke den beste innstillingen..

Jeg er på Carl Berners plass kl. 07.00 for å ha kjøretime. Der er det ingen kjørelærer. Jeg venter med å ringe til klokka er 07.05, for kunne jo hende klokka hans går litt annerledes enn min. Han svarer ikke. Jeg tusler litt rundt og lurer på hvor lenge jeg skal gidde å vente. Jeg prøver å få tak i pappa for å høre hva han syntes. Jeg bestemmer meg for å stå til kvart over for så å ringe igjen. 07.12 får jeg tak i pappa og i samme øyeblikk dukker kjørelærene opp. Han hadde forsovet seg.

Kjøretimen starter og det går ikke spesielt bra. Etter noen stressende drømmer sitter stresset fortsatt i meg. Etterhvert bli jeg kjempe tissetrengt og det gjør det ikke akuratt noe bedre. Fordi kjørelæreren var forsinket takket jeg ja til 10 min leenger time. Yey, enda lenger tid til jeg får gå på do!

Da jeg endelig kom meg til T-banen var det 5 min å vente. Mer enn lenge nok. Vi kommer oss til Tøyen stasjon (ett stopp) før t-banen stopper og står der i 10 min. En fyr kom på banen der, og går rundt og snakker høyt med seg selv om at han har klart å bestå på teoriprøven. Ettersom vi står der en stund syntes han det blir litt kjedelig å ikke få noe respons på svarene sine, så av alle de trøtte og helt stille passasjerene på t-banen kommer han bort til meg. Han klager på at sjåføren ikke kjører, og jeg prøver å si at jeg ikke vet noe om hvorfor og at jeg ikke kan gjøre noe med det. Inne i hodet ruller jo tanken på at det kunne ha kommet en bombetrussel på Jernbanetorget eller noe, som gjorde at vi ikke kunne kjøre videre. Haha, blir da litt påvirket av Dina på jobben.

Han setter seg tilbake på plassen sin, men det varer ikke lenge. To sekunder og han er borte hos meg igjen. "hvor jobber du hen?" omtrent roper han opp i ansiktet mitt. Jeg prøver å ignorere det, selv om alle fikk med seg samtalen. Det var tross alt den eneste lyden i vogna og på stasjonen. Fordi han spør igjen svarer jeg forsiktig at jeg ikke trenger å fortelle han det. Han blir litt furt og mente at det må man jo når man møte nye mennesker. Jeg prøvde å snu meg vekk. "Første bokstav i fornavnet ditt?" Jeg var igang. Det gikk ikke ann å snu seg unna. "K" svarer jeg uten å se på han. "Oja, heter du Katrine?" Gjetter han med et smil om munnen. Jeg svarer forsiktig "ja". "Det het den forrige kjæresten min! Det er det fineste navnet i verden!" Jeg turte ikke å smile eller takke. Jeg ville bare at han skulle gi seg. T-banen begynner endelig å kjøre igjen og han setter seg ned på plassen sin. Der sitter han og ler. HØYT. Etterhvert prøver han å presse inn noen ord mellom latteranfallene. "Katrine med K eller C?" Jjeg hadde jo allrede sagt det, så tenkte - jaja, er jo bare å si det. "K" svarer jeg mens jeg har ryggen vendt andre veien. Kan vi ikke snart komme til neste stopp? "Vi skulle nesten ha giften oss på markens grøde!" roper han ut mens han ler godt. Jeg er virkelig ubekvem.

Jeg ser at vi nærmer oss stasjonen. Endelig. Jeg går heller av på Grønland enn på Jernbanetorget for å slippe unna han. Han ler høyt og kommer bort til meg. "Jeg jobber som vekter" sier han og legger en hånd på skulderen min. Jeg trekker meg unna. Jeg ser at de andre vet hva som skjer, men ser ned i bakke. Ingen vil møte blikket hans. Jeg snur meg vekk for å gå fram til døra for å være klar til å gå av. Men den åpnet seg på andre siden. Rett før jeg bestemmer meg for å flytte meg over til andre siden hører jeg "jeg må av her jeg, skal på jobb." Tankene flyr rundt i hodet. Jeg går ikke av her hvis han gjør det. Han reiser seg ikke og jeg tar sjansen. Jeg skynter meg ut og snur meg ikke. Jeg er kjempe redd for at han følger etter meg og går så fort jeg kan til jobben. Tilslutt kommer jeg sliten og svett inn på jobben. Og her sitter jeg da.

Dagen kan vel nesten bare bli bedre..

Foto: weheartit.com

Lørdag var det duket for julebord med russebilen - som vi liker å si. Egentlig så er det bare Ida og meg på bilen, så blir ikke så veldig spenstig som det høres ut som. Men vi klarer da å kose oss! Det ble tatt noen bilder, men jeg tror de er veldig mørke, så legger de hvertfall ikke ut nå.

Vi kjøpte inn riskrem og puttet i en mandel. Vi kjøpte inn pepperkaker og pyntet de med melis og non-stop. Det var julemusikk, julepynt, julebrus og telys. Julekalender på tv og klementiner. Kakao med krem. Røkelse og en liten gave på lur. Ida fikk mandelen men ga marsipangrisen til meg. Tihi. Vi koste oss virkelig den kvelden!

Julestemningen klarer å lure seg innover meg nå, og jeg har nettopp sittet på gulvet og pakket inn julegaver med julemusikk i bakgrunnen og telys som belysning. Kan det bli noe bedre?